Først tar man opp en anamnese (sykehistore). Deretter vil jeg gjerne se dyret bevege seg. Hester mønstres i skritt og trav, evnt lonsjeres. Hunder får gå litt frem og tilbake. JEg ser på bevegelsen i bekkenet fra side til side, kniper den halen, er den fri i skuldrene, skritter den igjennom i hele kroppen, lander den plant på benet.

Så ser jeg på dyret hvordan det står. Står den jevnt på alle fire ben eller hviler den/peker med et ben. Er overlinjen normal eller skyter den rygg. På hest vil man også se på skoing/verking av høvene og hvordan den sliter.

Deretter kjenner jeg over hele dyret på jakt etter temperaturforskjeller, kjenner på konsistensen på muskulaturen, arr etc. Det er viktig å gå igjennom hele dyret, da mange årsaker kan sitte et helt annet sted enn i ryggen.

Deretter kan jeg kjenne spesifikt på bevegelsen i hvert ledd. Jeg bruker også mye kinesiologi for å kunne gjøre en enda grundigere undersøkelse. For å bruke kinesiologi på dyr, er jeg avhengig av en mellommann, også kalt surrogat. Dette ser ganske sprøtt ut for de fleste første gang de ser det, men det en fantastisk måte å undersøke på. Kort fortalt går det ut på at jeg tar på et sted jeg vil undersøke, og så muskeltester jeg surrogaten som hele tiden holder på dyret. På denne måten kan jeg teste svært mye grundigere enn om jeg bare tester med mine egne hender. Kinesiologien danner på mange måter et vindu inn til nervestystemet. Jeg er den første til å innrømme at jeg var skeptisk til denne måten å jobbe på, men etter å ha testet det ut på alle pasientene i en mnd fant jeg ut at dyrene ble raskere friske og trengte færre behandlinger. Og det er jo aldri feil….

Undersøkelsen kan ta ganske lang tid, som regel rundt 45 minutter, og for hver gang jeg har behandlet et sted, må jeg gå tilbake å sjekke på nytt. Det kan sammenliknes med å skrelle en løk, man tar av et lag, for deretter å begynne på et nytt.

Jo friskere dyret er, jo grundigere kan man undersøke og behandle. Det er helt normalt å ha mange små funn på et velfungerende individ!!!