Tenner på hest

tverrsnitt av en tann. De svarte avlange hullene er pulpaen.
tverrsnitt av en tann. De svarte avlange hullene er pulpaen.

Hvorfor i all verden skal man bry seg med tennene på hesten? Er det ikke bare å raspe litt et par ganger pr år, og blir det ikke bedre, så kan man raspe litt til???
Jeg trodde det var så enkelt en gang i tiden og tok visst grundig feil! En hestemunn er faktisk enda mer kompleks enn en menneskemunn. Hester er hypsodonte, dvs at de har forsinket rotutvikling; tennene vokser ikke hele livet som mange tror. Etter avsluttet rotutvikling ved 12-14 års alder, skyves bare tennene gradvis utover og rommet der tannen var blir erstattet med svampaktig benvev. Den tannkapitalen som hesten har ved avsluttet rotutvikling, er den kapitalen den har til forbruk resten av livet. Det gjelder å spare så mye som mulig.

Hester er ikke født til å ha jernskrot (les bitt) i munnen. Kunnskap om hvordan hesten ser ut i munnen og ikke minst kunnskap om tilpasning av bitt er viktig for å minske risikoen for skader.

Jeg vil her sende en stor takk til Torbjörn Lundström som er min mentor og mitt forbilde når det gjelder behandling og undersøkelse av hestens munn. Hans ydmykhet overfor det han jobber med, hans engasjement og arbeidsglede har vært en stor inspirasjon, og jeg håper at jeg kan være med på å føre hans arbeid videre her i Norge.

Tenner er et tema som er så omfattende, at disse sidene blir bare korte kommentarer. Dersom noen er interessert i mer informasjon evnt kurs, er det bare å ta kontakt.

Hvor mange tenner har en hest?
Hesten har 6 fortenner oppe og 6 nede. Deretter kommer hjørnetennene som ikke alle hester har. Det er vanligere hos hingster enn hopper. Det kan være opptil 4 hjørnetenner. Den første kinntannen (P1), også kalt ulvetannen, forekommer hos ca 50 % av hestene. P1 kan også forekomme i underkjeven, men det er mer uvanlig. Det kan altså være opptil 4 ulvetenner. Deretter kommer det 6 kinntenner oppe og 6 nede på hver side.

Dvs at en hest kan ha fra 36 til 44 tenner.

Her se man hvor store tennene er. Det er 6 kinntenner på hver side, og de går helt inn til under øyehulen.
Her se man hvor store tennene er. Det er 6 kinntenner på hver side, og de går helt inn til under øyehulen.

Hvor stor er en tann?
En kinntann hos en stor ridehest, vil være ca 8-9 cm lang.

Hvordan vokser tennene?
Hesten er en «hypsodont» dvs at den har en forsinket rotuvikling. På en ung hest vokser tennene 1-1,5 cm i året. Roten vokser hele tiden frem til ca 12-14 års alder. Da er tannen ferdig utviklet og vil ikke vokse mer. Dvs at vi må ta vare på den kapitalen vi har. Når rotutviklingen er avsluttet, skyves tannen utover og hulrommet etter tannen fylles med spongiøst benvev (porøst ben). Når hesten er gammel, skjer dette langsomt. Etter hvert som tannen erstattes med sponigøst benvev, vil skjelettet blir lettere. En skalle fra en ung hest er betydelig tyngre enn en fra en eldre hest.
Når vi vet at tannen ikke vokser noe etter 14 års alder, er det viktig å ikke slipe mer enn høyst nødvendig. Det vi tar vekk blir aldri ersattet!

Tannfelling

Tannfelling er morsomme greier! Jeg blir alltid fascinert når jeg ser inn i en hestemunn i tannfelling.

Før tannfelling skjer, vil man ofte kunne kjenne tilvekstsoner i underkjeven. Dette er likt på høyre og venstre side og kjennes som «knøler» på kjevegrenene. Det er helt normalt!
Vanligvis starter tannfellingen ved 2,5 års alder, og så går det på løpende bånd frem til hesten har mistet siste melketannen ved 4,5 års alder. Imidlertid er det fortsatt langt igjen til bitt-utviklingen er ferdig. Det skjer tidligst ved 7 års alder!
En tannfelling er en normal prosess, men det kan av og til bli problemer. Diarè, lett feber og noe nedsatt almenntilstand er helt normal på hester som på mennesker. Ved 2,5 – 3 års alder skal hesten miste totalt 8 kinntenner (2 på hver side oppe og nede). Dersom hesten er sent ute med de første, og deretter tidlig med de neste, kan det gå ut over tyggefunkjsonen. Da er det kun få tenner som har kontakt.
En tannfelling skjer ved at roten til melketannen gradvis tilbakedannes slik at tannen lager en «kappe» (derav navnet melketannskappe). Når den ferdige tannen er klar, detter kappen av. Av og til blir kappen sittende igjen, og må fjernes manuelt. Dette skal kun gjøres når den sitter helt løst, ellers er det fare for infeksjon i den permanente tannen. Det kan også bli sittende fast fòrrester mellom kappen og den permanente tannen som kan forårsake ubehag.
En normal tannfelling tar normalt 1-2 uker, men på min hest tok det 4 mnd hver gang! Hun er ganske sen i alt som skjer i kroppen. Ulvetenner kommer mellom 6-12 mnd alder, på Tia kom det en ny ulvetann i en alder av 6,5 år!
Hva kan man gjøre for å redusere problemene for en hest i tannfelling:
* bløte opp kraftfóret. Hel havre eller pellets krever ganske mye tygging av hesten, i tillegg til at det kan pakkes opp i og i mellom tennene.
* redusere mengden og intensiteten på arbeidet.
* sørge for en korrekt tilpasning av bittet, evnt ri bitt-løst en periode.
* NB! Selv om det kan se rart ut med de permanente tennene, og de er veldig skarpe, må man være uhyre forsiktig med tannraspen i denne perioden!!!! Pulpaen (nerven) i tannen ligger helt oppe i dagen, så det er fort gjort å ta for mye, og dermed lage mer problemer.

Tannfelling av den ytterste fortannen ved 4,5 års alder.
Tannfelling av den ytterste fortannen ved 4,5 års alder.

 

Tannfelling av første kinntann ved 2,5 års alder. På høyre side (til venstre i bildet) er melketannskappen felt, på venstre side sitter kappen fortsatt på.
Tannfelling av første kinntann ved 2,5 års alder. På høyre side (til venstre i bildet) er melketannskappen felt, på venstre side sitter kappen fortsatt på.

Tannsten
Jeg får mange spørsmål om tannsten på hest. Tannsten kommer som en følge av at hesten ikke bruker tennene «normalt». Man ser dette veldig tydelig på hjørnetennene som ofte har et tykt lag av tannsten rundt seg. Hjørnetannen er en angrepstann som ikke er med i tyggebevegelsen. Hester som ikke får tannsten på hjørnetennene er ofte «dekkendödare», dvs de bruker hjørnetennene aktiv.

Fortennene får vanligvis et tynt lag med tannsten opp mot tannkjøttet, særlig på vinterstid. Da får hesten servert maten ferdig kuttet opp, og den trenger ikke bite av gresset. Dersom man slipper hesten ut på beitet eller henger opp høyet i høynett, vil som regel denne tannstenen forsvinne.

Det er ikke normalt å få tannsten på en kinntann. Det tyder på at hesten ikke tygger normalt med den siden, og det bør foretas en grundig munnhuleundersøkelse.

Tannsten på hjørnetannen. Det er vanlig forekommende på hester som ikke er "dekkendödare".
Tannsten på hjørnetannen. Det er vanlig forekommende på hester som ikke er «dekkendödare».