Undersøkelsen

Aller først tar jeg opp en anamnese (sykehistorie). Deretter kjenner jeg på hesten «utvendig». Da går jeg over hodeskjelettet, muskulatur og lymfeknuter. Så titter jeg med en liten lommelykt inn i munnen for å se på slimhinner og se hvordan kinntennene møter hverandre når hesten har munnen lukket.

Hesten er sedert og får på seg munnjern.
Hesten er sedert og får på seg munnjern.

For å gjøre en grundig undersøkelse, er det viktig at hesten står stille. Når hesten sover, setter jeg på munnstege som kan jekkes opp. Munnen spyles slik at jeg kan se alle tennene og slimhinnene hele veien inn. Det er ikke mulig å gjøre en grundig undersøkelse uten at hesten er sedert! Da vil tunga til hesten hele tiden gjøre sitt beste å hindre meg i arbeidet.

Når munnen er skylt, sjekker jeg tann for tann innover. Det er viktig å ha godt lys og bruke speil for å få meg seg alle detaljer.
Når munnen er skylt, sjekker jeg tann for tann innover. Det er viktig å ha godt lys og bruke speil for å få meg seg alle detaljer.

Nå sjekker jeg tann for tann innover etter sprekker, fargeforandringer eller andre skader. Jeg bruker et langt speil og et kraftig lys, slik at jeg kan se alle sider på tennene. Funksjonen er også veldig viktig; og jeg ser etter hvordan tennene fungerer sammen som en helhet. Slimhinnen gir viktig informasjon om ikke bare tilstanden i munnen, men også evntuelt andre problemer.

Skader etter bitt, karies og frakturer er ikke uvanlig. Dette forteller jeg mer om under «vanlige problemer».

9

Av og til er det nødvendig å ta røntgenbilder for å danne seg et bilde av hvordan det ser ut i rotområdet.

Bildet viser
Bildet viser kinntannsområdet av en frisk hest på 6 år. 

Framing av sider fra hestekur.no er ikke tillatt uten samtykke.