Karies

Karies på hest er et reltivt nytt fenomen, og det forskes mye på det på Djurtandvårdskliniken og SLU i Sverige. Det vanligste stedet man ser det er første kinntannen i fremre infundibulum (der bittet kan lage slitasje). Det kan imidlertig også forekomme lengre bak, da ser man det gjerne i forbindelse med gamle frakturer.

Bakterien som forårsaker karies på hest (Streptococcus devriesii), er ikke helt lik den på mennesker (Streptococcus mutans). Karies på hest, var et sjeldent fenomen før i tiden, men nå har antallet hester med karies økt enormt, uten at man vet årsaken til økningen.

Karies er ganske greit å behandle; man renser opp og legger inn et silikonbasert materiale som er elastisk. Man kan ikke legge harde fylninger i en hestetann, for da vil tannen kunne sprekke. Etter behandlingen må hesten kun få myk mat dvs pellets, musli og hel havre må gis oppbløtt, ellers er det stor risiko for at fylningen faller ut. Epler og gulerøtter ser ikke ut til å være noe problem.

En «morsom» side ved karies er alle de forskjellige symptomene det kan gi. Eiere har gitt tilbakemelding om hester som løper panisk i paddocken, hvor de etter behandling stiller seg rolig i et hjørne og sover. Hester som på død og liv vil inn først, ellers bryter de seg ut, de venter rolig i et hjørne på sin tur. Noen forteller om muskelknuter på kroppen som bare forsvinner noen dager etter behandling av karies i munnen.