Trykkskader

Trykkskader etter bittet kan komme på lanen (underkjevegrenen), foran første kinntannen i underkjeven og i munnvikene. De fleste som ser et sår i munnviken eller på lanen tror at dette er helt ferske sår, men som regel er de ganske så gamle.

Trykkskader oppstår når vevet blir presset sammen og ikke får nok oksygen. Da dør vevet, og dette skjer som regel i de dypere lagene av huden/slimhinna. Etter hvert som tiden går, vil dette støtes av, og tilslutt når det overflaten. Eieren ser plutselig et sår, men årsaken kan ligge langt tilbake i tid.

Sår på lanen, kan også komme dersom hesten plutselig rykker til med hodet mens den har bitt i munnen eller en rytter rykker til med bittet. Tenk på at lanen er svært skjør. Den kan sammenliknes med skinnleggen. Det er ingenting som kan ta i mot trykk. Av og til ser man ogå avstøtninger av ben på lanen. Man kan rett og slett plukke ut benbiter. Dette er svært smertefullt og det tar lang tid å få bra.

Trykkskader foran første kinntannen, kan sammenliknes med bare tannhalser. De oppstår som regel ved at hesten tar tungen over bittet, slik at bittet presses mot tannkjøttet. Disse skadene krever behandling samt at eieren er nøye med bitt-tilpasningen evnt rir bittløst en periode.

Trykkskader i munnviken blir ofte betegnet som gnagsår etter bittet. Som regel er det gamle trykkskader. Disse bruker lang tid på å få helt bra, som regel flere mnd til et helt år. Man kan med fordel massere inn munnvikene med vaselin før og etter man rir for å få i gang blodsirkulasjonen. Dette bør gjøre i minst 6-12 mnd!! I tillegg er det viktig med bitt-tilpasning. Mange ser at sårene gror etter noen dager med bittløst, men det går opp igjen når de setter på bitt. Dette er dype trykkskader der vevet må gro fra bunnen. Det tar lang tid, så det gjelder å ikke gi opp.

Generelt for trykkskader gjelder det at man må endre belastningen. Enkleste måten å gjøre det på er å variere ulike bitt-typer samt med bittløst. I tillegg må man ha mye tålmodighet….

En hest med gamle kroniske trykkskader innenfor munnviken. Det andre bildet viser trykkskader foran første kinntann.