Hva er en låsning

Enkelt fortalt kan man si at det er redusert bevegelse i et ledd. Dette vil påvirke både muskulatur og nervesystemet rundt omkring. Det er ikke snakk om at en hvirvel har «hoppet ut av posisjon». Vi skal derfor ikke flytte ledd tilbake på plass, slik som mange tror. Når et ledd har redusert bevegelse, er det flere mulige posisjoner:
* den er «låst» i nøytral posisjon (når kroppen er rett og ikke bøyd)
* generelt redusert bevegelse
* «låst» utenfor nøytral posisjon, men fortsatt innom normalt bevegelsesområdet.


Kroppen er laget for bevegelse, og når det er et segment som ikke beveger seg like mye som den skal, vil det kunne påvirke resten av kroppen også.

Nervene til ulike deler av kroppen, går ut fra virvlene. Optimal funksjon av nervene er avhengig av at virvlene, muskulatur og bindevev kan jobbe normalt. Når man får mindre bevegelse i ledd, drag i bindevev eller spenninger i muskulatur, kan dette påvirke nervefunksjonen. Nervene kan komme i klem (eks isjias), men nerveimpulsene til og fra indre organer kan også påvirkes. Da snakker vi fort om alt som påvirkes av nerver i hele kroppen: syn, hørsel, fordøyelse, bevegelse, hormonsystemet etc. Absolutt alt styres av nervene. 

Mange av de problemene jeg behandler, er symptomer man ikke umiddelbart ville tro ha noe med ryggraden å gjøre: oppkast, protester mot stramming av gjorden, tissing inne, fordøyelsesproblemer etc. Men svært mange slike problemer har opphav i låsninger i rygg og nakke.

En låsning oppstår ofte når man får en akutt vridning/traume. Leddet kan bli strukket til grensen for hva det tåler uten at det blir strukturelle skader. Kroppen vil da beskytte dette området, og muskulaturen rundt leddet får beskjed om å stramme seg – man har en akutt kink som kan være svært smertefull. Etter en tid, vil muskulaturen som regel roe seg noe ned, og den akutte smerten forsvinner.

En låsning kan også oppstå over tid pga drag i bindevevet. Da vil det som regel ikke hjelpe å gjøre en justering, «knekke», på leddet, for det vil komme tilbake ganske raskt. Når bindevevet drar i leddet, må man først jobbe med bindevevet og deretter kan man justere. 

Ofte vil imidlertid ikke hovedproblemet bli borte av seg selv, så leddet har fortsatt for lite bevegelse. For at dyret fortsatt skal kunne bevege seg, må leddene foran og bak det stive leddet ta over noe av bevegelsen. Dette går en tid, men så vil kroppen etterhvert si at disse leddene har jobbet for mye, og de må også beskyttes. En kan derfor se at låsningene «sprer seg» og dyret blir stivere og stivere. Smerten er som regel ikke tilstede hele tiden, men man har en generell stivhet som ofte får seg til i løpet av dagen.

Muskulaturen rundt et låst ledd, vil i starten være vond, hard og varm, men når det har vart en stund, blir den kald og hard og i siste instans kan den bli atrofisk (mindre).

Det er svært viktig å huske på at denne muskulaturen i utgangspunktet er overarbeidet. Det hjelper ikke å sette på vekter eller å tro at man skal trene opp denne muskulaturen uten at man gjør noe med hovedproblemet. Da trener man bare på en muskulatur som i utgangspunktet er utslitt. Man må derfor først behandle, deretter trene.

Spenninger som oppstår som følge av drag i bindevevet : da må man behandle bindevevet først og deretter låsningene. Feks spenninger i lenderyggen som kan oppstå etter arrvev fra kastrasjon på hest eller bukåpning på hest og hund: da kan spenningene fra arrvevet gjøre at lenderyggen kramper seg  og blir stiv. Dette kan kjennes ut som låsninger, men når man justerer virvlene i lenderyggen, vil spenningene ofte komme tilbake i løpet av 1-3 dager. Man har derfor bare behandlet et symptom og ikke grunnproblemet. Om man først behandler arrvevet og deretter låsningene, vil behandlingen som regel gi mer varig resultat. 

Hva er patologi og hva er funksjon?
Jeg får ofte kommentarer på at «veterinæren hjemme burde ha kjent dette» eller legen burde ha visst ditt eller datt når jeg påpeker noe som ikke stemmer.
Leger og veterinærer kan patologi – dvs læren om sykdommer. Osteopater, kiropraktorer fysioterapeuter, massører etc jobber med funksjon.
 
Noen ganger kan man lett skille disse, andre ganger går de over i hverandre.
En hund med HD har patologi i hoftene, men funksjonen kan være mer eller mindre påvirket. Et røntgenbilde sier ingenting om hvor bra denne hunden fungerer eller hvor vondt den har. Som veterinærkiropraktor kan jeg ikke gjøre noen ting med selve hofteskålene, men veldig ofte kan jeg sørge for at hunden fungerer bedre. Når ryggen jobber riktig, vil det gi mindre belastning på hoftene slik at de ikke trenger å gjøre så vondt. Men HD èn i seg selv kan også gjøre at det blir ustabilt slik at området rundt hoftene og ryggen får feilbelastning. Ofte kan man vedlikeholde dette til en viss grad og lindre smerten selv om vi ikke kan få det permanent bra.
 
Feilbelastning over tid kan også gi patologi som feks forkalkninger. Men du kan ha store røntgenforandringer som ikke gir problemer, og du kan ha små røntgenforandringer som kan være invalidiserende. Man må derfor alltid koble røntgenbilde med det man ser/kjenner hos pasienten for å kunne uttale seg om i hvilken grad dette påvirker dyret.
 
Mange ganger kommer det en hund inn som ble akutt halt på tur, de dro rett til dyrlegen som fant forkalkninger et eller annet sted. Men en forkalkninger dukker ikke opp i løpet av en tur, den gjemmer seg ikke bak en busk og hopper inn i hunden. Det er altså ikke det som gir den akutte haltheten. Slike røntgenforandringer forteller mer om hvordan ting har utviklet seg over tid.
 
Øyeproblemer kan skyldes patologi (sår, svulster, infeksjoner) eller feilfunksjon som i dette tilfelle. Da gjelder det å kunne anatomien og nevrologien. Da vet man at et rennende øye (og patologi er utelukket) – kan ha årsak som sitter i nedre nakke, manke og selve craniet. Dette gjelder både hund og hest.
Historien om øyet til Balder kan man lese her:
 
 
Øyet hans hadde rent i 21 år, men ble helt bra etter to behandling av nakke/manke og craniet. Og det holdt seg helt bra frem til hans død ett år senere. 
 
Om man kommer til et rennende øye og glemmer å utelukke patologi, kan man drite skikkelig på draget. Sår og infeksjoner på øynene kan gi samme symptomer, men om man glemmer det og bare tenker funksjon, kan man i verste fall miste øyet.
Men man må som lege eller veterinær heller ikke å glemme å se forbi patologien og tenke funksjon.
 
Kropp er komplisert. Noen få ganger er det så enkelt av man kan gi en justering og så er problemet løst. Men det er ganske så sjelden. I de fleste tilfeller har dyret gått med problemet over lengre tid og kompensert og så kompensert igjen for de kompenseringene. Når man begynner å behandle, blir det litt som å skrelle en løk. Man må ta av lag på lag med kompenseringer. 
 

Etter behandling med veterinærkiropraktikk eller osteopati er det veldig gunstig med fysioterapi og/eller massasje. Jevnlig bruk av massasje kan virke forebyggende.