Det er mange grunner til at låsninger oppstår. Det vanligste er et uhell feks at hesten faller, snubler etc, men det kan også oppstå under fødsel eller pga overbelastning over tid (feks haltheter).

Mange hester kommer inn fordi eieren føler at noe ikke stemmer. Det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, og da må man begynne å nøste opp. Av og til har det vært gjort en grundig halthetsutredning først, andre ganger ikke. Det finnes ingen fasit på hvor man skal begynne å behandle, og det kan være man må vurdere andre undersøkelsesmetoder underveis.

Mange låsninger oppstår pga haltheter, men det er nok svært mange haltheter som oppstår pga låsninger. Av og til kommer man i mål med å behandle bare ben, andre ganger bare rygg. Noen ganger må man behandle både rygg, ben og tenner for å komme i mål.

Problemer i munnen henger svært ofte sammen med problemer i resten av kroppen. Dersom hesten har en låsning i bakparten, kan det være vanskelig for den å sette seg i halvparadene, den havner på forparten og får kanskje trykkskader i munnen pga dette. Så kan den begynne å gape, og eieren tror at hesten har et munnproblem – hvilket den har, men årsaken sitter et annet sted.

En hest som med en rotbetennelse, kan fort få problemer i bakparten, og symptomene kan være vanskelig å tolke som et munnproblem. Imidlertid vil problemene i bakparten bare komme igjen og igjen helt til mann har behandlet grunnproblemet.

Symptomer

Ofte kan symptomene være uspesifikke:
hesten fungerer ikke
den henger på en tøyle
vil ikke bøye seg til den ene siden
vil ikke galoppere den ene veien
Er blitt mer grinete
protesterer mot gjorden
har mer overtramp på den ene siden
rister mye på hodet
halter
vanskelig å løfte opp bakbena
vil ikke fanges inn fra paddocken
gjentatte kolikker
luftsluking
veving

Det kan være alle mulige symptomer og ofte er ikke eieren klar over at det er et problem, de vil bare ha en kontroll for sikkerhets skyld. Etter behandling får de en «ny» hest og innser at det har vært et problem der. Den vanligste «bivirkningen» av behandlingen er som regel at hesten blir gladere og beveger seg friere.

Forebygging

For å forebygge problemer og også i opptrening, er allsidig trening alfa og omega. Jeg synes alltid det er fornuftig å ha sal-frie dager på ridehestene, og kjørefriedager på kjørehestene. Jobbing fra bakken er også uvurdelig for å styrke og smidigjøre hestene uten belastning.

Dersom man ikke gjør samme feil hver dag, minsker risikoen for skader. Derfor varierer jeg også utstyret jeg bruker og treningen hele tiden.

Feilaktig skoing/verking kan føre til langvarige haltheter allerede med en gang. Det er ikke uvanlig med måneders avbrekk når en hovslager har prøvd å rett opp en skjevhet som kanskje ikke skulle vært rettet opp. En del barfote hester går konstant rundt og er sårbente. En hest skal ikke være øm etter verking eller skoing. Noen hester kan ikke fungere optimalt i trening uten sko, andre fungerer best uten sko. Her får man bruke sunn fornuft, å prøve å skaffe seg mye kunnskap selv.

Når det gjelder saler og tilpasningen av dem, er det et stort kapittel. Det hjelper dessverre ikke at salen er dyr om den ikke passer. Sørg for å få tak i en kvalifisert salmaker til å tilpasse salen. Det er ikke alle som selger saler som kan tilpasse dem, men det er heldigvis flere sal-selgere som jobber tett med salmakere. Når en sal passer, kan hesten utvikle seg så mye så fort, at salen ikke passer etter få uker. Når du har en hest som er i utvikling, kan det være lurt å få sjekket salen ihvertfall 2 ganger pr år.

Rytteren er ofte et forsømt kapittel. Mange sørger for at hesten får behandling, men glemmer seg selv….. Dersom rytteren er skjev, må hesten hele tiden kompensere for dette når den går, og det fører til problemer hos hesten. Mange hester blir bra når rytteren er frisk….

Når skal man behandle?

Det mest optimale er å ta en sjekk rett etter fødsel. En fødsel er en stor påkjenning, og det er mye som kan skje. Jeg har behandlet flere nyfødt føll med låsninger. Problemet er at man ikke kan se at de har låsninger. Vi sitter jo ikke på dem å bøyer dem til høyre og venstre, og de er mestere til å skjule problemene. Det tar ikke mange minuttene å gå igjennom føllet første gangen, og det er som regel nok med en til to behandlinger.

Dersom man har en «frisk» hest, anbefaler jeg allikevel regelmessige kontroller. Hvor ofte man har dem, avhenger av hva hesten brukes til og på hvilket nivå den er, hvordan den er bygget og rideferdighetene til rytteren. En hest som tusler i skogen, har som regel et helt annet belastningsnivå og kan klare seg med færre kontroller enn en hest som skal prestere på topp nivå.

For en traver eller ridehest som går i toppen, anbefales som regel en kontroll hver 4-8 uke. En hest som går i lett trening og mye på tur og ellers er frisk og rask, kan klare seg med kontroller 2-4 ganger i året. Dette blir individuelt tilpasset den enkelte hest.

Det lønner seg alltid å ta en kontroll selv om man føler at alt er bra. Som regel er det små ting å ta seg av som kan forebygge andre skader på sikt.