Når jeg har undersøkt hesten er det lettere å gi konkrete råd for tilpasning av bitt for den enkelte hesten.
Hvis hesten ikke har noen skader og fungerer helt fint, er det som regel ingen grunn til å endre noe.
Har hesten skader etter bittet, men fungerer bra, må man som regel gjøre noen endringer for at skaden ikke skal utvikle seg videre. Det kan til og med hende at det kjennes verre ut når man bytter bitt som kanskje gir mindre skader. Men ikke desto mindre må man begrense skaden. Selv om det innebærer at ting kan kjennes vanskeligere ut en periode og man kanskje ikke får trent slik man ønsker.
Som regel vil jeg anbefale at man kan variere mellom ulike typer bitt og/eller bitt-løst. Rett og slett fordi man ved å variere belastningen minsker skaderisikoen.
Ikke alle hester fungerer bitt-løst. Det er heller ikke alle hester som bør trenes bitt-løst. Fordi det kan bli for farlig. Noen hester fungerer desidert best bitt-løst. Det er kun den enkelte hesten og rytter/kusk som kan finne ut av hva som fungerer best.
For de som har lyst til å lese mer om bitt og tilpasning av hodelag, har mine kolleger Heidi Nielsen og Mette Aarup skrevet en fantastisk fin bok: