Det blir en hake på første kinntann i overkjeven og på siste kinntann i underkjeven. Bildene er fra to forskjellige hester.
©Ellen F. Schmedling
Med et overbitt, er overkjeven forskjøvet frem i forhold til underkjeven. Dette bedømmer man når man ser på kinntennene, ikke framtennene. Et overbitt gjør at hestens tenner ikke møter hverandre korrekt og de vil derfor ikke slites normalt. Det dannes dermed en «hake» på første kinntannen i overkjevene og på siste kinntann i underkjeven. Overkjevene vil derfor drives fremover.
På sikt kan dette føre til at tyggebevegelsen blir kortere og kortere, og hesten vil kunne får problemer med å spise. Haken i overkjeven vil også kunne påvirke ridning. Jo mindre haken er, jo mindre belastning tåler den fra bittet. Et lite overbitt med en liten hake, kan derfor være et større problem ridemessig enn et stort overbitt.
Midt på tannbuen vil det dannes en «låsning». Dvs et trappetrinn som låser tyggebevegelsen.
Dersom et overbitt ikke behandles, vil haken i underkjeven etterhvert kunne gå opp i overkjeven. Hesten vil da bite seg i kinnet hver gang den lukker munnen. Når tilstanden har kommet så langt, vil den påvirke hesten 24 timer i døgnet.
Et overbitt på fortennene kalles frontal overbitning, og medfører svært sjelden problemer. Jeg har sett flere med «papegøyebitt» og har til dags dato ikke sett at det har gitt noen problemer med fôropptaket eller trenger behandling.